Endelig kom jeg meg på Gråfjell og Ranten

 

Mandag var det meldt finvær og jeg hadde fri = det måtte utnyttes. 

Jeg bestemte meg for å bytte ut skauen med fjell og da er det å sette kursen mot Gulsvik som er alternativet når det er snakk om en dagstur.

Vanligvis så går jeg i området på øst-sida(nordøst) av dalen, nå ville jeg ta turen opp på vestsida. Det var bare å komme seg oppover til hytte-byen på Høgevarde og så kjøre så langt jeg kom, lovlig,  i retning av Gulsviksetran.

Jeg har vært på Høgevard en gang tidligere, for 6 år siden, og det jeg husker er at det var skrekkelig bratt. Den gang fortsatte vi videre i retning Ranten og Gråfjell, men snudde før vi kom dit fordi det ble for langt og seint på dagen. Så nå var målet mitt å gå mot Gråfjell. Litt usikker på om det var lett å finne fram, så jeg ble fornøyd da jeg så det var merket og tydelig sti.

Denne stien var slettes ikke så bratt som jeg fryktet, så det gikk sakte men sikkert framover uten altfor store problemer. 

Korte pauser ble det mange av likevel og da kan man jo benytte sjansen til å se på utsikten og prøve å kjenne igjen fjella på den andre sida av dalen, Ørneflag, Sørbølfjell og Bukollen, joda de ligger der på rekke og rad, selv om jeg ikke skal påstå at jeg tipper rett når jeg peker dem ut i hodet mitt. Jeg har i hvert fall vært flere ganger "borti der"

Opp der og så er det på tide å si farvel til stien mot Ranten og heller svinge i retning Gråfjell

Et lite tjern på 1304 moh.

Endelig så er Gråfjell i sikte. Nå ble det et stykke bratt terreng.

Gråfjell 1466 moh med en skikkelig "halling-varde"

Gråfjell er den høyeste toppen i Norefjell-området og høyeste topp i Sigdal og Flå kommune, grensa går her på toppen.

Jeg hadde forventet at det skulle være ei steinrøys her oppe, det er jo ofte det når det begynner å bli mange meter over havet, men her var det faktisk både lyng og grass.

En cache med altfor få besøk ble funnet og logget

Her oppe var det god utsikt til alle kanter. Man kan se både Haglebu, Gaustatoppen, Hardangerjøkulen, Hallingskarvet og mere til i det fjerne.

Etter en god pause på toppen gikk jeg samme veien ned igjen nå med Ranten som mål.

Herifra så så jeg noen rare topper som stakk opp. 

Fra denne kanten så er dette fjellet veldig "snilt". Jeg tok ingen bilder på vei opp dit, men det er det man ser til høyre borti der i dette bildet. Jeg tok snarveien og gikk rett opp og jammen meg var det mer enn tungt nok å gå for kondisen min, selv om det var aldri så snilt.

Men opp kom jeg og sjekket inn på dagens 2. fjelltopp og logget  cache nr 2 for dagen som jo selvfølgelig var med på å lokke meg til disse to toppene.

Gråfjell i bakgrunn.

Jeg antar at navnet Ranten kommer på grunn av hvordan fjellet er formet. På denne siden var det flere "topper" og stupbratt ned. Jeg burde jo gått utpå kanten og sjekket, men jeg sto over utforskingen i dag.

Tok meg isteden en god pause her og. Da jeg sjekket Yr før jeg dro så sto det at det skulle være rundt 1 grad på Gråfjell hele dagen så jeg hadde tatt på og med meg ullklær, I følge Fjelltoppjakten så var det 5 grader på Gråfjell og 8 grader her på Ranten, men det føltes mye varmere. Jeg gikk i t-skjorte hele dagen og det var knapt et vindpust, bare litt på toppene. Det var rett og slett en helt nydelig dag.

På turen til Gråfjell så jeg ikke en levende sjel, bortsett fra en lemen som overrasket meg så jeg nesten lettet fra bakken. Her på Ranten var det derimot nesten folksomt. Noen av de gikk nok videre mot Høgevard. (usikker på om det skrives med eller uten e på slutten) Stiene dit syntes i godt. Jeg bestemte meg for at jeg droppet den toppen på dagens tur.   Selv om jeg da mistet muligheten til å se Ranten fra den riktige sida. Da har jeg et turmål en annen gang også. 

Dermed skrådde jeg ned lia og gikk samme stien som jeg gikk tidligere på dagen ned igjen. 

Det var ingen bildevennlig tur, for det var ganske stusselige farger. Grønnfargen var gått over til brunt og høstfarger var det ikke. Ikke tror jeg det er noe særlig håp om så mye fine farger i dette området heller. Bærlyngen så ut til å være tørket ut eller frysi så den var mest brun og det andre som pleier å lage fine farger så jeg ikke så mye av.

Det var litt grønnere lenger ned i dalen. Høgevard får ligge der en stund til før jeg kommer meg opp dit.

Jeg var uansett godt fornøyd med sommerens siste fjelltur, 14 km lang. Så får jeg krysse fingrene for at det etter en periode med gråvær nå, blir noen fine dager igjen i midten av september

Jeg rakk hjem til kveldens fotballkamp med god margin

Råbjørn på Romeriksåsen

 

Etter å ha vært på Nordåsen med Marifjell, i Nordmarka med Pershusfjellet og Kjerkeberget, så var det Romeriksåsen som sto for tur. 

Som vanlig parkerte jeg på Brovoll og etter å ha gått de 2-3 kjedelige kilometerne, minst halvparten  i oppoverbakke, så begynner den fine turen. Første idyll er Vesle Snellingsvatnet. Ikke engang jeg tar pausen allerede her, så det blir med å ta et bilde eller to.

De siste årene har jeg ikke gått lenger enn til Store Snellingsvatnet. Nå skulle jeg endelig gå en skikkelig tur og fortsatte rett forbi.

Det er faktisk hele 5 år siden jeg gikk forbi Store Snellingen og jeg merket at det var mye jeg hadde glemt. Det var f.eks mye lenger til Langvatnet enn det jeg trodde. Så her bevilget jeg meg dagens første pause.

Myrene begynner å få fine farger.

Målet for dagen var Råbjørn og der ligger DNT-hytta fint til i vannkanten

Som sagt er det 5 år siden jeg sist var her. Det var da jeg endelig gikk Romeriksåsen på langs. Før den tid så gikk jeg vel som regel til Råbjørn-hytta minst en gang i året. I hvert fall i minnet mitt, men det er jo ikke mye å skryte av lenger....

Jeg fortsatte 200 meter til, for her lå det en cache jeg ikke har logget, ikke så langt fra denne solide furua. 

Ok, det er faktisk bare 4 år siden jeg har vært her på Råbjørn, jeg gikk hit på ski i 2021 og da hadde jeg matpause ved en furulegg midt i dette bildet.

Etter at cachen var logget så ble det en god pause her nede ved vannkanten. Jeg levde i håpet om at jeg skulle få tørket litt klær også. For meg som svetter bare jeg går 10 meter, så er det ikke rart at genseren fort er gjennomvåt på tur.

Sommervarmen var tilbake, så selv om det var lettskyet mye av turen, så var det varmt!

Jeg vurderte om jeg skulle ta en annen sti tilbake til Brovoll og bilen, men fant ut at den stien er ikke like fin. Her på Engelsrudsetra og ved bredden av Breisortungen ble det en ny pause. Det var jo så fint å være på tur. Trøtt var jeg også, så egentlig fristet det å legge seg til å sove litt.

Endelig ei vannlilje som vokser nærme nok til at jeg fikk tatt et bilde. 

Her var det kommet ny bro siden jeg var her sist. Det er en flink og ivrig gjeng som holder stiene i tipp topp stand her i området.

Små og store vann og tjern ligger på rekke og rad, men det er fint å gå inni skauen også. Ikke minst på dager det er altfor varmt.

Pause ved Store Snellingen hører med, men denne gangen gikk jeg ikke ut på enden av tangen.

Jeg nøyde meg med å gå til den første bålplassen. Her har jeg alltid bare gått forbi tidligere etter å ha pauset ute på enden.

Det var fint å være på tur på Romeriksåsen igjen og Brovoll-Råbjørn-Brovoll er en fin tur, det er det ingen tvil om. ca. 20 km lang tur. Og det er altså mulig å ta den som en rundtur også, om man går til Råbjørn vest den ene veien.

Ny tur over Pershusfjellet + litt sisu

 

Jeg tenker at man bør gå over Pershusfjellet en gang hvert år, så da ble turen lagt dit forrige onsdag.

Stien er tydelig, så jeg tror det er mange som går over her

og gjørmehullene dukker opp flere steder her også. Ikke rart at stiene blir bredere og bredere

Ikke alle som har hatt en "smertefri oppvekst" men følgene er jo at det blir noen fine "skulpturer"

Godt å kunne spise litt blåbær underveis

Her slipper man å krysse så mye myr, men de ligger der bare på siden av stien

Det er jo her ute på på den stupbratte siden av fjellet som gjør denne turen fin. Stien går litt inn på fjellet, men det er stadig tydelig sti etter folk som har søkt ut til kanten for å se på utsikten. Og utsikten er fin. Vann ligger som perler på ei snor. Det er populært å padle Marka på langs, fra Tverrsjøstallen til Oslo. Med noen strekk man må bære kano/kajakk over land. 

Jeg vurderte om jeg skulle snu og gå fjellet tilbake samme vei for å slippe å gå på veien. For det er det dumme med denne turen at det ikke er noen god rundtur med bare sti. Første gangen gikk jeg veien på vestsiden av fjellet. Det gjør jeg ikke flere ganger. 5 km på vei og ikke noe fint å se på, nei takk. Det andre alternativet er å gå på østsiden av fjellet, da går man stien fram til Holoa og så blir det vei de siste 2 kilometerne. Der gikk jeg i fjor

Det ligger et par svære steiner her og den ene er litt skummel. Men den blir nok liggende stødig mange år til

Litt fjell å gå på også

Været var lettskyet og med en behagelig temperatur. Perfekt turvær, men det er jo ikke tvil om at det er finere med sol sånn å se på. Da jeg gikk turen i fjor tror jeg at jeg gikk på den varmeste sommerdagen.

Det er tett mellom utsiktspunkter og pauseplasser. 

Det er rart med det, så fort man snur over til august på kalenderen så er det lett å tenke at sommeren er over. Det er jo helt feil. Bortsett fra at nettene blir litt mørkere og lengre så kan det var mange fine sommerdager i august også. Jeg var ikke helt forberedt på å finne høstfarger

Jeg hadde altså bestemt meg for å gå om Holoa. Da går man forbi Finnstad, en av flere plasser i Marka som er ryddet av finner. Nå er det brukt som fritidsbolig og tydeligvis av noen som er gode på vedlikehold. Stedet ligger fint til nede ved Finntjern

I tillegg til vedlikehold så er de tydeligvis kunstneriske og kreative også.

Det er mange slike figurer rundt her. Det nyeste var et ekorn litt oppi lia. 

Men best å komme seg ut av den private eiendommen og fortsette videre. Det er solide muerer i enden av flere vann for å holde kontroll på vannet. Tror dette er ifra den tiden det var tømmerfløting/brøtning.

Her nede ser enn hvor bratt Pershusfjellet er på denne siden.

Det ble en avstikker fra stien for å se etter en Sisu-cache, først og fremst beregnet for de som er på padletur eller skitur, men det gikk overraskende enkelt å gå hit også. Her ser man rett over på Finnstad.
Jeg hadde egentlig gitt opp å få se sola, men Yr hadde rett, skylaget forsvant midt på dagen og sola viste seg fram. Siden det blåste en del så var det fortsatt behagelig å være på tur. Og jeg fant meg en fin pauseplass.

Det er en fin tur videre på sti til Holoa, selv om jeg ikke tok noen bilder. Så fulgte jeg veien videre derfra til Tverrsjøen. Siden været var så fint slo jeg meg ned på demningen her og koste meg med den siste tekoppen min.

Disse passet på bilen mens jeg var på tur.

Det ble et cachefunn og en fjelltopp-innsjekking på denne turen.